kan du lage et bilde som paser til dette Kapittel 1: Ulvetann Jeg gikk med raske skritt mot svartebørsen. Jeg så meg godt om før jeg gikk inn, og ble med ett omgitt av den sedvanlige lukten av svette. Fulle menn sjanglet omkring i lokalet. Jeg satte meg ved et ledig bord i skyggen, for derfra hadde jeg full utsikt til alt som skjedde. En mann som tilsynelatende hadde drukket lommeboken tom, sjanglet bort til et annet bord. Han snappet etter lommeboken til en svær mann med spritflekker på skjorten. Den store mannen la tyven enkelt i bakken og sendte et velrettet slag mot kjeven hans. Vi hørte et knas. De fleste verdiget ikke slåsskampen et blikk, annet enn de som var her nettopp for å se folk slåss. Mannen som slo, stoppet brått i bevegelsen da de tunge jerndørene svingte opp. En mann med svart hår og en plettfri, svart dress gikk inn med hevet hode, som om han eide verden. Det ble med ett blikkstille. Folk ble dratt mellom instinktet til å gjemme seg og det å bukke. Jeg kjente blodet suse i ørene. Kunne jeg rømme? Bare løpe ut? Nei, da ville alle skjønne at jeg hadde noe å skjule. Jeg besluttet å bare sitte i skyggen og se på. Hva hvis han kom etter meg? Hjertet dunket løpsk. «Sander!» Mannen i dressen ropte det så alle kunne høre det. Folk reiste seg, og en annen mann dyttet ham som tilsynelatende het Sander midt ut på gulvet. Folk samlet seg raskt i en stor sirkel, og jeg presset meg frem til jeg fikk et glimt av blod. Det gikk en ekkel iling gjennom kroppen – nei, ikke nå Mehr sehen